Blottlegging i det grønne

Blottlegging i det grønne

Publisert: 18.06.2015 Ute på den ytterste knatte, på en vakker, grønn slette, fant Stina Lorås Hassaa sin unike scene. Med byens innseiling som bakteppe, har hun skapt en forestilling som utforsker grensen mellom selvbevissthet og blottstilling. Menneskets indre møter deres ytre som møter verden. Av Kine Fredheim

 

 

I den interaktive performanceforestilling “Middag i det grønne” inviterer Hassaa publikum helt inn. Inn i forestillingen, inn i kjernen av mennesket og inn i sine egne fordommer. For vi har dem alle sammen. Fordommene og usikkerheten knyttet til oss selv i samspill med andre.

Jeg har jobbet omlag et halvt år med forestillingen, forteller hun. - Den er skrevet til dette stedet, med mennesket i sentrum. Jeg ønsker å formidle de fryktene vi alle kan bære på. Det å føle seg litt utenfor, litt ukomfortabel og litt “liten”.

 

Hassaa har tatt utgangspunkt i seg selv om sine egne fordommer og følelser, samtidig som hun har jobbet sammen med kolleger og studiegrupper om å blottlegge oss som medmennesker.

 

Vi har jobbet konkret med å finne de tingene vi mennesker føler på. Det kan være vekt, legning, egenskaper, egenverd eller andres verd. I forestillingen har jeg forsøkt å sette søkelys på utfordringene vi møter i hverdagen, forteller Hassaa.

 

Hun har en solid bakgrunn med mangeåring utdannelse innen dans, drama og teater. For tiden studerer hun til master i kunstfag ved UiA. Forestillingen på Odderøya er hennes eksamensforestilling i faget Kunsternisk Utviklingsarbeid for våren 2015.

 

Vi møter en ærlig og “avkledd” Hassaa på gressplenen. Hun forteller en historie, et eventyr om du vil, mens hun blottlegger følelser av feilbarlighet. Det kan føles litt paradoksalt å skulle kjenne på egen sårbarhet via et menneske som lever av å eksponerer seg selv. Men ved at Hassaa treffer spikeren på hodet flere ganger, blir man sittende igjen med noen tanker om hvem man er, og hva man selv kan jobbe med å bli bedre til å tolerere ved oss selv og andre.

 

Hassaa inviterer oss med inn ved å servere koldtbord i det grønne, samtidig som hun formidler sitt budskap på en naturlig scene av svaberg, hav og gress. En forestilling utenom det vanlige og som krever et publikum som deltar, både fysisk og mentalt.

 

Målgruppen er voksne, men jeg tror mange ungdom hadde satt pris på tema. Dette med å ikke føle man lever opp til forventningene samfunnet har til prestasjon, kropp eller sosialisering, forklarer Hassaa. - Vi lever i et samfunn der det ytre veier tungt, spesielt i ungdomsåra. Og å løsrive oss fra forventningene og tørre å være oss selv, med alt det innebærer, er skummelt. Det er budskapet og følelsen jeg håper publikum sitter igjen med.